ENDELIG FRI FOR MATALLERGI

 

Fra omtrent 4-5. klasse og utover var jeg bestandig syk. Dårlig i magen. Legene fant aldri ut hva det var. Det var ikke før i 7. klasse da jeg spise pølse med potetstappe jeg fant ut hva det kunne være. Melk. Det kunne stemme med de tidligere gangene jeg hadde blitt dårlig. Men på enhver allergitest, slo det ikke ut på melkeallergi.

Jeg kuttet ut melkeprodukt fra den dag, og prøvde så godt jeg kunne å vende meg til å ikke spise alt jeg før likte. Det var selvsagt vanskelig, men etter snart ni år ble det lettere. Da kom det mer og mer erstatningsprodukter i butikkene. Alpro for eksempel. Endelig kunne jeg spise is igjen, lage mat med melk i, og å drikke sjokomelk. Det var en fryd. Laktosefri produkter hjalp heller ikke, så da slo vi fast på at det måtte være melkeallergi eller melkeproteinallergi.

For omtrent to år siden, kanskje tre - begynte jeg å reagere på egg og fisk også. Skikkelig nedtur. Jeg elsker jo egg og fisk, og var det jeg levde på da jeg ikke kunne få i meg melkeprodukter. Hva skulle jeg gjøre nå?

Jeg slet med å få i meg skikkelig mat da jeg ikke kunne spise noe særlig mye. Mye kjøtt og kylling ble det jo selvsagt, og vårruller levde jeg lenge og godt på. Nok til at jeg klarte meg. Men, som jeg savnet fiskepinner og seibiff! Og omelett. Og pannekaker. Til slutt ble jeg dårlig av mat generelt. Som pølser, pasta, ja, til og med ris. Hva feilet meg?, tenkte jeg ofte.

I april i år dro familien til Tyskland i konfirmasjon til søskenbarnet mitt. Tante som også slet med matallergier og andre allergier tidligere, bestilte time for meg hos sin homeopat. Jeg ga damen en urinprøve, og skulle komme tilbake to dager senere for resultat. 

"Sopp i tarmen" var tante sine ord da hun oversatt hva den tyske damen fortalte om testen. I starten skjønte jeg lite, det var mye tysk oppå norsk, men da sammendraget kom skjønte jeg mer. Jeg hadde faktisk sopp i tarmsystemet mitt, og dette var da grunnen til alle matproblemene jeg hadde. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har hatt det der, men lenge nok til at jeg måtte ha fått det på barneskolen.

Hun bestilte noen kurer som jeg ble sendt hjem med. Dette kunne ta opp i mot et halvår å gjøre ferdig, men frisk skulle jeg bli.

I mai i år tok jeg enda en allergitest, denne gangan med fisk, egg og melk. Ingen slo ut. Jeg reagerte bare på hund, katt, pollen og midd. Færre enn forrige test, men nå skjønte jeg i hvertfall hva som kunne for det. Soppen.

I dags dato er jeg nå snart ferdig med 2. av 3. kur, og jeg føler meg mye bedre allerede! Etter å ha spist potetstappe med melk i uten å reagere, og makaroni med mye ost på uten å reagere, skjønte jeg fort at kuren faktisk hjalp. Og så deilig det var. Jeg har den siste uken spist to softiser, is, skikkelig sjokomelk og fisk. Gjerne flere av de på én og samme dag, uten å bli dårlig. Det er så godt å vite at kuren hjelper og at jeg etter 10 år endelig kan spise skikkelig mat igjen. 

Jeg skriver dette i bunn og grunn for å fortelle venner og familie at jeg nå kan kalle meg frisk igjen. Men og fordi jeg har venner og bekjente som er sikre på de har det samme som meg. På denne måten kan de kanskje få den hjelpen de faktisk trenger for selv å finne ut hva enn som plager dem.

Så takk til deg, damen i Tyskland som har gitt meg livet tilbake. Takk for at du var den første til å vite hva som kunne feile meg - og fant det ut. Og takk kjære tante som fikk fikset det for meg!

Olle mi

Olle mi!

Mi kjære, søte, vakre oldemor. I går hadde du brukt opp all styrken du hadde, og ei ny og vakker stjerne ble skapt. I 95 år sparte du på kreftene og styrken, og du viste gang på gang hvor sterk og tøff du var. Ikke trudde du at du kom til å oppleve å få barnebarn, men styrken din sa noe annet. Syv oldebarn rakk du å få, så der tok du jaggu meg feil.

Du var alltid så sta og så seig, du. Du ga ikke opp, uansett hvor mye ondt du hadde opplevd i ditt lange og eventyrlige liv. Du viste oss hva styrke var, du viste oss at uansett smerte og sorg, så var det mulig å komme se gjennom det. Du viste oss mot!

Du hadde mange fine historia på lur, enten om det var fra dine tidligere år, eller om det var fra da vi var små. Hver gang jeg besøkte deg, gjentok du gjerne den samme historia opp igjen. Men det var så koselig, for du hadde sånn en glede og innlevelse når du fortalte det, selv om du fortalte det samme ti minutt tidligere. «Når du va lita, så fliiina du bære nåkken såg på d, Lotte mi!», var det jeg fikk høre hver gang jeg var på besøk. Hun pekte gjerne på et bilde på kjøleskapet av meg og ho, hvor jeg smilte fra øre til øre, det var da jeg skjønte hva «flina» betydde.

Du var så god du, Olle. Du hadde en skikkelig sans for humor, der du satt og rakka ned på kjendisene fra Se og Hør. Sjølironisk var du, og et godt hjerte hadde du.
Du betydde så mye for meg, og for alle andre i familien din. Jeg elska å besøke det, for det gjorde dagen min så mye bedre etterpå. Du var der når vi trengte deg, og noen å snakke med. Du var vårt forbilde!

Du skulle jo ble med til Tyskland, i konfirmasjon til oldebarnet ditt, i april. Der skulle du og feire 96 års dagen din. Det så vi alle fram til. Da du ble syk, visste jeg du kom deg gjennom det. Jeg hadde et håp om at du hadde mer styrke til å oppleve og få 100 års-brevet fra kongen sjøl.  Men da du ble verre, var det ikke noe annet å gjøre enn å forberede oss på det verste.

I går kveld fikk jeg den grusomme beskjeden om at du ikke lengre var blant oss.  Det kom så brått på, og jeg ble både lei meg, og letta. Du slapp å ha det ondt lengre, og vi slapp å se deg lide mer. Det gjorde oss så vondt å se deg ha det vondt, når det ikke var noe vi kunne gjøre.
Da du havna på sykehuset for noen dager siden, hadde jeg tenkt å besøke deg. Så langt kom jeg ikke, men er faktisk glad jeg ikke gjorde det. Misforstå meg rett, jeg hadde så lyst å se deg en siste gang, men jeg valgte at det siste minnet skulle være fint, og ikke på et sykehus. Nå er det siste minnet fra det siste besøket, av en smilende og glad, oppegående dame, med styrke som et fjell. Det er den oldemora jeg husker, og den oldemora jeg alltid kommer til å huske.

Det gjør så vondt at den beste dama i universet ikke er her lengre. Det eneste jeg kan trøste meg med er at du har det godt nå, du som ønsket og bare få slippe alt. Jeg er bare så takknemlig som har fått oppleve å ha oldemoren min i 21 år, selv om jeg gjerne skulle hatt det litt lengre.

Elske deg, Olle, og ta godt vare på Kjell Rune.
Hvil i fred, skjønne deg. 

Lotte di.










 

 

Sår som aldri gror

"Du er stygg og ekkel", fikk jeg høre hele tiden, i åtte-ni år. Det starta i andre klasse, da mamma giftet seg og vi flytta til nabokommunen, tjue minutter unna de få vennene jeg hadde. Jeg fikk meg ikke nye venner med det første, ingen likte meg. Jeg var bare syv år da jeg fikk følelsen av at dette kom til å bli noen lange, vanskelige år. Jeg hadde rett.

Det var aldri fysisk mobbing, om man ikke regner med å bli sprunget etter med en svær plastikkspade og noen små knyttnever. Jeg ble aldri slått eller sparket. Ble spyttet på én gang, men aldri fysisk vold. Det hadde kanskje blitt det hadde det ikke vært for at min to år eldre bror gikk på samme skole. Jeg sprang mot fotballbana med tre-fire gutter etter meg, og de snudde da de så broren min. Hadde det ikke vært for han, hadde det kanskje endt med et slag i trynet. Hvem vet, kanskje hadde jeg blitt penere i deres verden. Det var vel mer psysisk mobbing som gjorde livet mitt vanskelig. Ignorert, utelatt, stygge blikk, baksnakking, stygge ord og til latterliggjort. Hver dag, hele skoledagen, i åtte-ni år.

"Hun deltar ikke i timene, hun engasjerer seg ikke, og vil ikke snakke", var det mamma hørte fra kontaktlæreren under foreldresamtalene hvert år. Det ble satt premie om det endret seg til neste foreldresamtale, men en premie hjalp ikke på frykten. Frykten for å snakke høyt foran klassekameratene var enorm. Leste jeg én setning, ble jeg ledd av. Jeg ville ikke mer, jeg turte ikke mer. Kontaktlæreren tok meg ofte ut på tomannshånd så jeg kunne gjøre min del av det muntlige, uten å bli ledd av. Det hjalp, men det gjorde ikke muntlig karakterene noe bedre. Jeg var redd for å snakke. Redd for å si noe feil. Redd for å bli til latterliggjort.

Jeg fikk en venn da jeg starte i 2. klasse. Min første bestevenn siden jeg flytta. Det varte ikke lenge før hun flytta til en barneskole nærmere seg, noe som gjorde at jeg ikke så henne igjen før på ungdomsskolen. Jeg var alene, ingen å leke med, ingenting å gjøre. Av og til fikk jeg lov av læreren å sitte inne i friminuttene, mens andre ganger måtte jeg ut. Jeg husker jeg brukte å sitte på et gjerde og fikle med et blad eller noe annet småpjusk. Så alltid ned på bakken for å unngå blikkene. Jeg ble pekt på, og ledd av.

Noen år gikk, og det kom en ny elev i klassen. Hun kom flyttende fra Trondheim, og ble fort populær. Vi var omtrent naboer, så vi fant tonen ganske fort. Det tok ikke lang tid før vi ble bestevenner, og overnattet med hverandre støtt og stadig. Vi var uatskillelige. Tiden på skolen var blitt mye bedre. Og det bare fordi jeg var venn med den populære og kule jenta. Jeg deltok ikke noe mer i timene, men jeg var mer sosial i friminuttene, og i fritiden. De så meg le for første gang på lenge. Det likte de ikke.
Det fikk jeg merke den dagen venninna mi var syk, og ikke kunne gå sammen med meg til skolen. De så meg komme opp trappa, og låste gangdøra, sto bak glasset og lo, gjeipet og deretter sprang bort. Der sto jeg, med en tåre i øyenkroken, og ventet. Ventet på at læreren skulle komme å låse opp. Hodet var fylt med angst. Var venninnen min syk, ble det gjerne til at jeg var det óg. Jeg ville ikke dra på skolen, jeg følte meg ikke trygg der. Jeg husker spesielt godt da alle jentene sto i ring, og ba meg bli med. I ett øyeblikk følte jeg meg inkludert, helt til en av dem ropte "nå!" og alle løp vekk. Mens de lo med en ondskapsfull latter. Jeg sto igjen, og hadde veldig lyst til å gråte. Jeg følte meg ydmyket.

Jeg hadde mange "venner" i slutten av 6. klasse. Trodde jeg, da. Det viste seg at de bare var snille og greie med meg bare fordide måtte. Jeg var jo tross alt bestevenninna med hu kule i klassen, som alle ville være venn med. De hadde ikke noe                
valg i å være rundt meg, selv om de kanskje ikke ville. I slutten av skoleåret, ble hun skikkelig god venn med ei anna ei, og
vennskapet vårt sled fra hverandre mer og mer for hver dag. Det var som om den nye venninna fikk henne til å holde seg unna meg. Bestevenninna mi flyttet like før sjuende klasse, og hennes nye venner hadde planlagt en avskjedsfest. Jeg var ikke invitert. Jeg, som hadde vært ved hennes side siden dag én. Jeg fikk komme til slutt, men jeg ville ikke. Jeg var jo egentlig ikke velkommen. De måtte invitere meg. Etter hun flytta bort, følte jeg meg med en gang utrygg. Broren min hadde startet på ungdomsskolen, og redselen og angsten tok over. Han var bare en skillevegg unna. En skillevegg for mye. Jeg hadde ikke beskyttelse lengre. Jeg var alene. Selv om de var blitt eldre, var de óg sterkere. Selv om de skulle ha vært mer voksen, og skjønt hva de gjorde med et menneske, så stoppa det ikke.

Årene på ungdomsskolen gikk sakte. Jeg hadde ei venninne jeg traff i åttende, da vi og elever fra den andre barneskolen ble samlet på en ungdomsskole. Jeg følte det gikk bedre, men enda fikk jeg være inne i friminuttene. Jeg var enda ikke trygg. Jeg endret drastisk stil. Jeg ble en "scene-emo", som de kalte det. Jeg gikk i hva jeg ville, farget håret i knæsje farger og ga en blank faen i omverdenen. I to år så jeg ut som et levende, vandrende klesskap. Det var ikke før sommerferien før tiende klasse alt endret seg, på både godt og vondt...

Jeg opplevde en stor sorg den sommeren. Jeg mistet min kjære lillebror i en tragisk ulykke, bare seks år gammel. Det var en tung tid, og det med bursdagen min en drøy uke senere.. Ett par uker etterpå var det skolestart. Siste året på ungdomsskolen, skolen som er nabo med barneskolen. Skolen med de verste minnene, drittungene, lærere som ikke merket noe, lærere som ikke brydde seg, og med elever som stadig mobbet. Jeg gru-gledet meg. Siste året i dette hølet. Siste året med mobbing før en ny start på videregående. Men året var langt. Til min store overraskelse, stoppet mobbingen der. Alle hadde fått høre om broren min sin bortgang, og det virket som om alle syntes synd i meg. De ville ikke være slem lengre. Kanskje de følte jeg hadde nok med sorgen jeg bar på. Eller kanskje de vokste drastisk opp den sommeren.

Blikkene og ordene var der fortsatt. Helst så jeg ikke skulle høre det. Jeg trengte ikke å høre det, jeg visste det. Psykisk ødelagt var jeg etter alle årene med mobbing. Jeg ble dratt ned, følte jeg ikke var verdt noe. Var det virkelig sånn barne- og ungdomsskolen skulle være? Og hvorfor akkurat meg? Hadde det hjulpet å sagt ifra til foreldrene mine? Burde ikke lærerne ha sett at jeg ikke hadde det bra? Sett at jeg var alene hele tiden, ikke inkludert i noen aktiviteter og ble alltid sist valgt i gymmen.

Jeg var stille. Stille i alle år. Sa ikke et ord til noen. Jeg var ofte "syk", og skulka en del, men ingen spørsmål stilt. Det tok meg mange år før jeg klarte å snakke foran mennesker, før jeg klarte å delta i timene. Videregående var de beste årene. Jeg hadde venner, jeg fikk nye venner, og de har jeg som bestevenner den dag i dag. Livet mitt ble ikke verdt noe før jeg traff mine to kjære bestevenner, som gjorde fremtiden min lysere.
Det eneste jeg kan si er positivt med min fortid som mobbeoffer, er at jeg ble sterkere. Sterkere psykisk. Det skal mer til for å bryte meg ned. Jeg utviklet et skall, et skall som skulle beskytte meg. Jeg har fortsatt angst for å lese høyt, ha foredrag foran mange mennesker, for å gå på butikken, for å ta telefonen, og å befinne meg alene blandt en folkemengde. Det har de ødelagt for meg. Jeg er avhengig av å ha noen rundt meg til enhver tid, for ikke å gå alene. Redd for å få stygge blikk på gata, sånn jeg fikk hver dag i mange år på skolen. Det henger igjen, og det kommer det alltid til å gjøre. Håper bare angsten forsvinner mer og mer for hvert år som går.

Da jeg fylte 18, skiftet jeg navn. Jeg byttet det til Char. DET var starten på mitt nye liv, det neste kapitlet. Èn av grunnene til at jeg endret navn, var fortiden som mobbeoffer, hvor mitt gamle fornavn ble brukt gjentatte ganger i negativ forstand. Jeg likte ikke navnet mer, og nå med nytt fornavn, startet jeg et nytt liv.


Mobbing er noe man ikke unner noen. Si i fra, ikke la det ligge å berøre sjela di i mange år, som det gjorde hos meg. Vær rak i ryggen og hev deg over dem. Du er verdt mye mer enn som så.








DET SISTE ÅRET...

her har jeg ikke vært innpå på nå over ett år, og etter å ha lest forrige innlegg, er det på tide med en ny oppdatering i livet mitt. det er stor forskjell på livet mitt nå, enn det var for ett år siden, spesielt med tanke på hva forrige innlegg kunne oppsummere fra de siste syv månedene.

det er ett helt år siden sist jeg ga lyd fra meg, og vi alle vet hva det innebærer. det er 5 årstider siden, jul- og nyttårsaften har allerede vært her, og livet mitt har nådd nye høyder. og med det, kan jeg like så greit starte med en bildeserie, som gjør det enklere å oppdatere, for oss alle.

 

jeg fikk endelig lappen, i en alder av snart 20 år, og kunne endelig kjøre denne kjekkasen. datsun cherry '80 mod.

jeg ble i mai hårmodell for noen frisører som drar norge rundt for å holde kurs. håret mitt gikk fra skulderlangt brunt/svart, til kobberrødt og med en 2cm lang lugg. uvandt, men har samme sveisen utrolig nok enda.

like etterpå, var jeg "liksomruss" da bestekompisen var russ. var faktisk en bedre russetid enn da jeg var ekte russ året før.

sommeren kom, og jeg og to venninner skulle til sveige på helgetur. to dager før fikk jeg denne lekre jumpsuiten i posten.

i starten av juni, fikk jeg lærlingplass på romsdal videregående, som ikt-lærling. endelig jobb og inntekt!



august kom, og det var tid for min 20årsdag, som jeg feiret som vanlig på raumarock i rauma kommune. her koser jeg og broren min oss med rom og øl, og noen flotte outfits.


jeg har tegnet mye på mobilen min (galaxy note 3). blandt annet luke holland (the word alive), trevor wentworth (our last night), finn (kjæresten min) og telle smith (the word alive).

 



jeg prøvde å tatovere meg selv, og det ble selvsagt en liten smiley, da alt annet ble uaktuelt med tanke på ferdighetene mine. den ble søt da.

halloween kom, og jeg bestemte meg for å være kick ass. en morsom kveld med mye kicks og amatørslossing.

i starten av november, dro jeg og mine søsken og en kompis av oss ned til oslo spektrum for å se avenged sevenfolk live. det var en fantastisk opplevelse, og noe av det beste jeg har sett live! skal gjentas nå til sommeren, da de kommer tilbake.



i november kom snøen og isen, noe som resulterte i at jeg havnet baklengs ned en skråning på to hjul, og endte opp i denne posisjonen. klatret ut like hel, og kom bare èn time for sent på arbeid.

i romjula, fikk jeg besøk av finn, og han ble kjæresten min. kjenner det er godt å ha han i livet mitt, med tanke på at jeg har vært singel i fem år før jeg møtte han. det er fem lange og ensomme år, det.

jeg har også lekt modell. her opptrer jeg som modell for h&m, for klær som ingen andre vil være modell for. og fotomodell for lillesøster, som går media-linja.

bandgenseren til the word alive fikk jeg i julegave av finn, og jeg elsker den!

 

så ja, dette er en kort oppsummering av det siste året, og sånn ser jeg da ut nå. mye er forandret, med nye minner og fine opplevelser. ser frem til resten av 2014, og jeg skal prøve å oppdatere bloggen oftere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 






BARBIE GRAVEYARD - UKM 2013


bilde fra ukm. 

føler jeg nå er en fremmed for verden igjen. er syv måneder siden det siste blogginnlegget ble skrevet, noe jeg synes er for dårlig av meg. jeg som har så mye tid å legge av til blogging. 

anyways! 

siden sist jeg blogget, har det ikke skjedd noe stort. jeg hadde bursdag, årstidsskifte to ganger, juleaften og nyttårsaften. etter at 2013 begynte har det heller ikke vært noen forandringer. jeg er fortsatt arbeidsledig. jeg besto ikke oppkjøringa på bil på grunn av en helvettes til syklist som jeg nå skulle ønske jeg meia ned så blodet hadde sprutet. jeg har hjulpet bestevenninna mi å flytte til ålesund, og jeg har hjulpet to andre venner å flytte fra ålesund. 

på lørdagen hadde bandet mitt, barbie graveyard, vår første opptreden. ukm i molde. for å lage litt show sminket vi oss som skjelett-ish, og tok publikum med storm. liker jeg å tro ja. om det var så bra vet jeg ikke. likte sminken min da, det gjorde jeg. og jeg syntes det gikk overrasskende bra til å være min første opptreden noensinne.

her får dere en video fra ukm:

 

 

om det er noen som leser dette innlegget og hører på sangen, så gjerne gi en tilbakemelding. krever ingenting, tho. 

NOTHING I DO WILL BRING YOU BACK

det er den 29.07.2012, og det er idag 4 år siden du dro fra oss, lillebror. 
jeg besøkte graven din isted, hvor du ligger fredelig og stille. pga. eksemen i ansiktet, er det ikke lurt for meg å gråte, men denne gangen ei klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. jeg har tenkt på deg i hele dag, til en hver tid. jeg skulle se på bilder av deg på bussturen hjem, og ikke minst ta bilder av den fine gravstenen din når jeg var der. men dessverre kunne jeg ikke det, siden mobilen min presterte på å bli stjelt i natt. 

jeg går med ermene oppe, bare for å kunne se den fine tattoveringen min, og minnes deg. ulykken din og sorgen du etterlot deg, har fått meg til å innse at livet fort kan ende, eller snu's på hodet. jeg hører om drukningsulykker veldig ofte på nyhetene hver sommer, og jeg kan ikke annet enn å gråte. gråte for deg, og ikke minst de andre pårørende som har opplevd det vi har opplevd. en helt forferdelig opplevelse, som jeg håper inderlig jeg ikke får gjennomgå en gang til. 

jeg savner deg så utrolig mye, kjell rune. du aner ikke. jeg elsker deg så utrolig mye, og måtte du fortsatt hvile i fred, kjære lillebror <3

denne her er for deg:

COVERLÅTER

tenkte jeg skulle dele bra coverlåter jeg hører på med de få som leser dette. jeg elsker coverlåter. det er en fin måte å kunne høre på de sangene hvor orginalene er så forferdelige at det stikker i ørene.
de fleste sangene er fra albumene til "punk goes pop", men de er bare så fantastisk bra!

 

 

WORD UP!

original: cameo
cover: korn  
album: greatest hits vol. 1  



 

MEET ME HALF WAY

original: black eyed piece
cover: haste the day  
album: attack of the wolf king  



 

FIREWORK

original: katy perry
cover: hopes die last
album: trust no one

 
 

 

POKER FACE

original: lady gaga
cover: blowsight
album: dystopia lane 



 

ROLLING IN THE DEEP

original: adele
cover: go radio
album: punk goes pop volume 4 

denne skal forresten bandet mitt spille!


 

LOVE THE WAY YOU LIE

original: rihanna ft. eminem
cover: a skylit drive
album: punk goes pop volume 4 

 

 

 WE R WHO WE R

original: kesha
cover: chunk! no, captain chunk!
album: punk goes pop volume 4 



 

FUCK YOU

original: cee lo green
cover: sleeping with sirens
album: punk goes pop volume 4 



 

YEAH X3

original: chris brown
cover: allstar weekend
album: punk goes pop volume 4 

 

 

YOU BELONG WITH ME

original: taylor swift
cover: for all those sleeping
album: punk goes pop volume 4 

en av de mest gjennomførte covrene på dette albumet. 


 

STILL FLY

original: big tymers
cover: the devil wears prada
album: punk goes crunk 

 

 

BAD ROMANCE (NR 1)

original: lady gaga
cover: artist vs. poet
album: punk goes pop volume 3 

 
 

 

BAD ROMANCE (NR 2)

original: lady gaga
cover: halestorm
album: ReAniMate: The CoVeRs eP 


 

 

WHEN I GROW UP

original: pussycat dolls
cover: mayday parade
album: punk goes pop volume 2 


 

 

TOXIC

original: britney spears
cover: a static lullaby
album: punk goes pop volume 2 


 

 

HOT 'N COLD

original: katy perry
cover: woe, is me
album: punk goes pop volume 3 

 

 

 

 

det var dem jeg kom på i dette øyeblikk. kommer vel mer musikk etterhvert.

Q: er det noen coverlåter du liker? isåfall, hvilke?

DU FIKK ALDRI FEIRET BURSDAGEN DIN

Jeg har prøvd så mange ganger å fått skrevet ned det jeg vil få skrevet ned. Men på grunn av feilmeldinger og annet tull, får jeg ikke postet det, og teksta jeg har brukt lang tid på, forsvinner. Det er like før jeg gir opp, men med tanke på hva teksta inneholder, nekter jeg å gi opp før jeg får postet et innlegg. Om det så inneholder et par ord eller hundre ord. 

10. Mai 2008 fylte du 6 år. Du var en stor gutt, som endelig var gammel nok til å begynne på skolen til sommeren. Denne dagen fikk du besøk av venner og familie, og alle koste seg med kaker og brus. Du koste deg mest, med gaveåpning og bursdagskos, som en ellers helt normal seksåring på bursdagen sin ville vært. Jeg skulle ønske jeg kunne huske mer fra denne dagen enn jeg gjør. Jeg vil så gjerne huske. 

Det er fire dager siden du fylte 10 år. Den dagen var en utrolig tung dag, fylt med tårer, tomme blikk og tanker. Det og ikke kunne reise hjem til bursdagsbarnet med gave og spise kake var utrolig. Tenk, at det er hele fire år siden vi feiret din siste bursdag, og at det er snart fire år siden vi satt på sykehuset med deg å ba deg om å kjempe mer. Tiden går så utrolig fort. Jeg savner deg like mye nå som jeg gjorde for snart fire år siden. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg, lille venn, og jeg elsker deg utrolig mye. Skulle bare så inderlig ønske du var her å feiret tiårsdagen din sammens med oss. 

Akkurat nå hører jeg på sangen Into The Sky, av favorittbandet mitt Black Tide. Den sangen er bare så fantastisk. Jeg hører på den på dager som dette. Dager hvor jeg vil prøve å kommunisere med deg. Den sangen sier så mye. Teksten er på en måte fra meg til deg. Den sangen er min måte å snakke med deg på, fortelle deg hvor mye jeg elsker deg, og at vi sees igjen. Sangen og deler av tekst under bildet.

Elsker deg utrolig mye, Kjell Rune. Måtte du fortsatt hvile i fred. 





 
Denne sangen er til deg, kjell rune. 

Every night I pray for a dream 
You start in
And every night I pray for a chance
You'll be there when I wake.

The truth of it is
Nothing I do will bring you back
So I'm waiting for my ride up into the sky.

And I will meet you there
I will meet you there
And I will meet you there
I will meet you there

You left such a strong resonance
Just to feel you all around
I know you're watching over us
Like the angel you've always been

The truth of it is
Nothing I feel will bring you back
So I'm waiting for my ride up into the sky

 

 

 

PHOTOSHOP #1

her kommer det enda flere bilder av mine photoshop-verk. selvom det bare er to, da. men jeg trenger hjelp. for jeg lurer på hvilken av disse som skal være "album"-coveret til mine neste sanger. den jeg lagde i full fart på de to nåværende sangene suger, og jeg trenger et nytt. har som sagt lagd to, men trenger hjelp til å bestemme meg for hvilke av dem. eller ideer til et annet et jeg kan lage. 





 

PHOTOSHOP

de siste dagene på skolen har vært både awesome og stressende. innlevering på innlevering, og alltid et nytt prosjekt på gang. og sånn skal det fortsette frem til vinterferien. åh, gleder meg til vinterferien, da skal jeg og ester besøke anders i fredrikstad. lykke!! men tilbake til skolen. det jeg skulle si, var at i tillegg til å ha en stressende skoledag, har vi fått prosjekt i å jobbe med noe vi vil fordype oss i. jeg elsker jo å photoshoppe, så jeg valgte å ha det som prosjekt. og så teit jeg er, vil jeg dele bildene med dere, for å høre tilbakemeldinger om hva jeg kan ha gjort bedre og hva jeg muligens kan redigere senere.










gjerne kom med forslag til hva jeg kan redigere! send meg linker til tutorials, eller bare bilder! 




 

INTO THE SKY

Every night I pray for a dream
You star in
And every night I pray for a chance
You'll be there when I wake.

The truth of it is
Nothing I do will bring you back
So I'm waiting for my ride up into the sky.

And I will meet you there
I will meet you there
And I will meet you there
I will meet you there

You left such a strong resonance
Just to feel you all around
I know you're watching over us
Like the angel you've always been

The truth of it is
Nothing I feel will bring you back
So I'm waiting for my ride up into the sky

And I will meet you there
I will meet you there
And I will meet you there
I will meet you there


I love you so much more than just the heart beating in my chest
I love you so much more than just this heart
I love you so much more than just the heart beating in my chest
I love you so much more than just this heart

The truth of it is
Nothing I feel will bring you back
So I'm waiting for my ride up into the sky

And I will meet you there (in the sky)
I will meet you there
And I will meet you there (in the sky)
I will meet you there

(And I will meet you there) I love you so much more than just this heart... (I will meet you there)
(And I will meet you there) I love you so much more than just this... (I will meet you there)

 

dette var sangen jeg hørte på i det kjell rune viste seg i rommet. han sto fint foran bordet med en rød manchester united skjorte. jeg så han så tydelig, men samtidig ikke tydelig i det hele tatt. han sto der ikke så lenge, og forsvant kort tid etterpå. etter dette fant jeg ut at det er den 29. idag, som vil si at det er tre og et halvt år siden han gikk bort. og det fikk meg til å tenke at han kom for å vise at han har det bra. eller at han svarte på teksten på sangen. for flink i engelsk, det var han, til tross for at han bare var seks år.

jeg elsker den sangen her, kjell rune. det er ynglingsbandet mitt, og akkurat denne sangen beskriver så godt hvilke ord jeg gjerne ville ha sagt til deg. jeg savner deg så sykt mye, og det var utrolig godt å se deg igjen, selv om det også var utrolig vondt og hardt i tillegg. jeg vil så sykt mye klemme deg og ha deg tilbake i mine armer, og håper du fortsetter å være i rundt oss for å passe på oss. det er her du føler deg hjemme, og dette, samt hjertene våre, er ditt hjem for alltid. jeg savner deg, og jeg elsker deg så sykt mye, lille venn.

 

ENDA EN JUL UTEN DEG, VENNEN

i morgen er det jul, og jeg er enda ikke i julestemning. føler jeg ikke trenger det heller, for jul er jo jul uansett. men når lukten av julemat oser i huset og maten kommer på bordet, blir det nok julestemning. jeg og mine søsken skal feire jul hos pappa og hans familie i år, men skulle også ønske jeg fikk feire jul sammens med mamma, kjetil andre og den familien. en toåring feire jul er jo verdt å se, da. 

det kommer til å bli tungt, å feire jul uten deg i år også, vennen. tredje jula uten deg nå, og det kommer til å bli så tomt og så trist. skulle ønske jeg fikk oppleve en jul sammens med deg, for jeg savner den jula da du våknet først og åpnet halvparten av gavene før vi visste ordet av det. var morsomt å pakke de inn igjen, uten å vite hvilken pakke som var til hvem. eh, nei. men jeg savner det. hadde vært så fint å fått en jul til med deg, men det kan man ikke. vi skal besøke deg i morgen tidlig, før turen går til pappa. kommer til å bli en tårefylt jul, men også glede. 

elsker deg, kjell rune. julen blir ikke den samme uten deg, selvom du er her hos oss i våre hjerter.


julen 2007, da han fikk en ronaldo-skjorte med pappaen sin. han var så glad, og brukte den siden. jeg kjenner savnet når jeg ser bilder og hvor glad en gutt han var. elsker deg, kjell rune! 
 

KJÆRE LILLEBROR

kjære lillebror.

i dag er det 3 år og 4 måneder siden du forlot oss. jeg har de siste par månedene forstått at du enda er her hos oss. ikke bare i hjertene og sinnet vårt, men også i vårt nærvær. jeg så deg her en dag, kjell rune. jeg la merke til den lave, men også den høye skyggen din foran døren på rommet mitt. du sto der ikke så lenge. ganske kort stund egentlig. en liten stund etterpå, så jeg en slags skygge/omrisset av en person, på din alder og høyde omtrent, springe fra den ene siden av rommet til den andre. skikkelsen hadde på seg noe rødt. det var det eneste jeg klarte å tyde i de få sekundene det varte. du ble begravd i en rød manchester united-skjorte, så sjangsen for at det var deg jeg så er store. det var deg, ikke sant? du er her for å passe på oss. det vet jeg. jeg prøvde å spørre skikkelsen om det var deg, men jeg fikk ikke noe tegn tilbake. noe som kanskje ikke er så rart. jeg har også i tidligere anledninger følt at du har sittet på fanget mitt et par ganger. jeg kunne kjenne fanget mitt bli belastet, og en arm eller to irundt meg. det er så fint å vite at du er her hos oss enda. selv om jeg føler du er innesperret i huset, og ikke kommer deg videre, er utrolig trist å tenke på. det å tenke tanken på at du kanskje ikke vet du er død, og at du leker deg på stuen enda med det som nå er kjetil andre sine leker, og det at du føler vi overser deg når du snakker til oss, er en forferdelig tanke. jeg vil bare at du skal vite det at jeg ser deg. om ikke de andre i familien ser deg, så ser jeg deg. vit det. og selv om familien ikke ser deg, så vet jeg at de inners inne vet du er rundt oss, selv om de ikke kan se deg eller snakke med deg. overalt. alltid. og bare passer på oss. jeg er så utrolig glad i deg. og jeg skulle ønske de gangene du har vist deg, og de gangene jeg føler du sitter på fanget mitt eller ved siden av meg, hadde vært ekte. det å bare kunne få oppleve dette i virkeligheten, hadde gjort alt så mye bedre. jeg vil se deg smile, le, leke, gjøre lekser, snakke om skoledagen, fotballtreningene og alt det andre barn på din alder hadde gjort. jeg vil klemme deg, jeg vil kunne høre på favorittsangen din uten å knekke sammen. jeg vil få deg tilbake i livet på den måten du var her før. du kommer aldri til å bli glemt, og selv om jeg smiler, ler og har det morsomt på sånne dager som dette, så vit at du er i tankene mine. hver dag, til enhver tid. jeg elsker deg så sykt mye, kjell rune. jeg prøver så godt og ikke gråte her jeg sitter å skriver dette til deg. jeg elsker deg, lillebror, måtte du hvile videre i fred <3

<> jeg holder fast på alle minner, for det er det eneste som ikke forandres.

MINNESORD TIL DEG, KJÆRE LILLEBROR

 

Elskede lille gullet vårt.

Det er tre år og to måneder siden du forlot oss nå. Tre år siden vi tok farvel med deg, fikk holde rundt deg for siste gang.
De har vært tre årene med stor sorg og en ufattelig lengsel og savn etter deg, vår egen umistelige lille gutt.

Du var et meget ønsket barn du, Kjell Rune. Alle her hjemme ønsket oss en gutt og det fikk vi. En mai-formiddag såg du dagens lys, og for et lys du ble for oss Kjell Rune!
Du var stor og sterk og vi fikk snart merke at du også hadde en stor og sterk vilje.
Litt bortskjemt ble du nok også, med tre eldre søsken som syntes du var verdens herligste.
Du var litt sen med å gå, men når du først fikk det til, så gikk det med stor fart. Og aller helst sammen med en ball.

Du viste tidlig at biler var innmari tøft. Du var ikke gamle karen da du med stor selvsikkerhet fortalte oss hvilken bil som kom kjørende. Og det stemte hver eneste gang! Mæss-edes og Mass-ta var favorittene. Og da du var 4 år kjørte du pappas Mazda og kræsjet i kjellerdøra. Du var så fortvilt, redd for hva pappa ville si. Og bulken, den er der enda. Som et godt og kjært minne for oss nå.

Mamma var hjemme med deg i tre år, det var tre virkelig gode år, Kjell Rune. Akkurat nå er mamma utrolig takknemmelig for at hun tok den avgjørelsen.

Å begynne i barnehage var ikke bare lett. Fra å være hjemme med mamma i så lang tid og til å forholde seg til andre voksne, var ikke så enkelt. Og der kom viljen din virkelig til rette. Du trivdes veldig godt i barnehagen og fikk mange venner, men du sa klart og tydelig ifra om at dette, det ville du egentlig ikke. 

De voksne i barnehagen fortalte oss hvor imponert de var over kunnskapen din. Du kjente alle tallene, også de over 10, enda du bare var 3 år. Og bilmerkene da. Du visste hvilken bil de hadde alle sammen, og du hang stadig ved gjerdet og pekte ut biler som kom og kjørte.

Imponerte oss gjorde du også. Plutselig en dag hadde du skrevet LASTEBIL på et ark. Helt uten hjelp og helt uten feil. Du fikk virkelig blod på tann, og skrev flere og vanskeligere ord. Litt senere bare begynte du å lese. Helt uten forvarsel og uten oppfordring leste du små ord. Også de ble lengre og mer innviklede etter hvert.

Pappas fotballinteresse hadde du arvet til fulle. Før du kunne snakke rent, så ramset du opp spillerne på Mænju og visste hvilket nummer de hadde på skjorta si. Rooney, Ronaldo og Solskjær var store helter og forbilder. Du skulle bli proff du, på Mænju. Det hadde du bestemt. Vi hadde også planlagt tur til Manchester sammen med deg, bare du ble litt større. Du gledet deg til det.

Du var veldig glad i musikk, og sang Elvis før du kunne snakke. Senere ble musikken hardere og mer høylydt. Rock og Country-musikk var tøffe saker. Kiss, Green Day og Alan Jackson var favorittene, og Chattahoochie måtte du høre før du sovnet hver eneste kveld. Må bare innrømme at vi var litt lei den sangen. Nå har vi ikke hørt den siden begravelsen, det gjør for vondt.

Du gledet deg til å begynne på skolen, og vi hadde vært og kjøpt ny ransel og penalhus til deg bare to uker før ulykken. Vi har bilder av en stolt gutt med ny ransel. Med Mænju-merke på, selvfølgelig. Nå henger ranselen der, uten skolebøker og uten merker etter å være i bruk.

Og vi som er her hjemme, savner deg noe fryktelig. Det er så tomt og rart her uten deg, Kjell Rune. Ingen som kommer krypende under dyna vår, ingen som synger Kiss for full styrke, ingen ball som suser forbi ørene våre. Ingen som kommer springende inn døra med tusen spørsmål på lur. Ingen som sier hysj når mamma prøver å synge litt, eller som skal klemme oss hardt og lenge.
Og det savnet, Kjell Rune, må vi leve med resten av livet vårt.
Det er tungt, og det er tøft. Og flere tunge og tøffe dager kommer.
Vi kan ikke få oss til å forstå hvorfor du bare fikk 6 år sammen med oss.

Du vil aldri bli glemt, og du vil alltid være med oss, Kjell Rune. Elskede lille gull.
Sov søtt lille engel, til vi møtes igjen.

 

skrevet av mamma. fant det på pcen hennes da jeg lagra et dokument. har ikke grått så mye på så lenge.  

 



 

 

YOU ONLY LIVE ONCE

om du IKKE liker sånn musikk, skru ned lyden. videoen er så utrolig bra! sykeste videoen jeg har sett, hittil. om noen har noen syke videoer på lager, bring it on! 

digger sangen og elsker videoen!


nå skal jeg fikse meg, stikke til bussen, henge i byen en stund for så å møte opp på skolen kl. 12. vet ikke om jeg gleder eller gruer meg enda. kult å begynne på IKT sammens med en gjeng nerdete og slaskete gutter. høhø. snakes.

HATE ME

jeg elsker denne sangen. seriøst. teksta, sangen, teksta igjen. alt. omfg. lagt den ut tidligere, men det driter jeg i nå. heh. 

I have to block out thoughts of you, so I don't lose my head
They crawl in like a cockroach leaving babies in my bed
Dropping little reels of tape, to remind me that I'm alone
Playing movies in my head that make a porno feel like home
There's a burning in my pride, a nervous bleeding in my brain
An ounce of peace is all I want for you, Will you never call again?
and will you never say that you love me just to put it in my face?
and will you never try to reach me, it is I that wanted space


Hate me today
Hate me tomorrow
Hate me for all the things i didnt do for you
Hate me in ways, yeah ways hard to swallow
Hate me so you can finally see whats good for you


I'm sober now for 3 whole months, it's one accomplishment that you
helped me with
The one thing that always tore us apart is the one thing I won't touch
again
In a sick way I want to thank you for holding my head up late at night
While I was busy waging wars on myself, you were trying to stop the
fight
You never doubted my warped opinions on things like suicidal hate
You made me compliment myself when it was way too hard to take
So I'll drive so fucking far away that I'll never cross your mind
And do whatever it takes in your heart to leave me behind



Hate me today
Hate me tomorrow
Hate me for all the things I didn't do for you
Hate me in ways, yeah ways hard to swallow
Hate me so you can finally see whats good for you


And with a sad heart I say bye to you and wave
Kicking shadows on the street for every mistake that I had made
And like a baby boy I never was a man
Until I saw your blue eyes cry and I held your face in my hands
And then I fell down yelling "make it go away" just make a smile
Come back and shine just like it used to be
And then she whispered "How could you do this to me?"


Hate me today
Hate me tomorrow
Hate me for all the things I didn't do for you
Hate me in ways, yeah ways hard to swallow
Hate me so you can finally see whats good for you.


For you
For you
For you 

FIKK ALDRI FYLT 9 ÅR

gratulerer med 9'års dagen din idag, kjell rune. du fikk ista tilsammen ni røde små roser på grava di, siden du nå er ni år. det er utrolig trist at du nå fyller ni år, uten oss. det at du forlot oss i en alder av 6 år er fortsatt ufattelig å tenke på, og det er forsatt noe vi sliter med. dette er nå den tredje bursdagen din vi ikke har fått feiret sammens med deg. jeg savner deg, og skulle så inderlig håpe du hadde vært her så vi fikk feira den på en ikke-trist måte med kake og brus, gaver og latter. nå hadde du vært en stor gutt, større enn du var. jeg tror, og vet, at vi hadde vært stolt av deg, uansett hva. i det siste når jeg har vært på besøk hos mamma, mimres vi om de fine stundene med deg, og ikke minst de stundene hvor du var utrolig morsom og som vi aldri kommer til å glemme. for eksempel den gangen da du sparka fotball inne på stua, og klarte å knuse ene lampa i vinduet. du hører mamma komme brasende mot stua, og du springer rundt kjøkkenet og inn til stua etter mamma og stiller spørsmålet "hva skjer'a?". du var en sjarmis, og jeg lurer på hvordan du hadde sett ut og hvordan du hadde vært i oppførsel den dag i dag. savner deg ekstremt. gratulerer med dagen, kjære lillebror.

ikke noe bilde eller noe sang denne gangen, orker ikke i og med at pcen her er übertreig og ikke har noen bilder som passer.

SENSE THE FIRE

Never think that you and i would come to this together
Where we go, where ever we look
It's always at the same things
You're the backup for me
I could never believe that misery is mutual
What did we do to deserve
Penetrations unheard
But I am always looking forward

Oh - you and me fight together, scream together
I think i feel the power, sense the fire

The distance is cold
Our pledge has gone old
The darkness is all over
You scrambled my world and you shivered my spine
You left me wanting more, though

Oh - you and me fight together, scream together
I think i feel the power, sense the fire

engel - sense the fire


serr, jeg elsker svenske band! eller, ihvertfall omtrent alle, noen suger jo. en gang, da skal jeg bo i sverige, sverige er så digg! man merker fort at sverige har myyye bedre band enn det norge har å komme med, serr. in flames, blowsight, engel, plan three, broken door, soilwork, corroded og sparzanza for å nevne noen. 

nå skal jeg og ester mekke middag etter og endelig ha handlet. så stikker vi på kino for å se en eller annen film. jessda.  

EMO LIKE A NAZI

‎"when I was a kid I wish grandpa would get off me, at least just fuck more softly" 

rucka rucka ali - emo like a nazi (lady gaga - paparazzi parody)



er det bare jeg som er så treig i å høre sanger? 

TAKE ME SOMEWHERE

Sure, if we change our perspective
I'm certain, I would change today
I'm certain, it will change our ways
Would things fall into place?

I want you to lead me
Take me somewhere
Don?t want to live in a dream one more day

ja, ta meg med hvor som helst! jeg kjeder meg, sånn seriøst. jeg har ikke annet å gjøre enn å høre på musikk. gammel herlig musikk jeg hørte på for et år og lengre siden. deilig. kanskje jeg skal ta meg en dusj å sove siden det ikke er mange timene igjen til jeg skal på arbeid? jeg har en ny ide til charzan, som jeg og min br0 axel evil fant på sammens, men jeg orker ikke å lage den nå. jeg orker heller ikke å gjøre ferdig graffiti-lista mi, enda.
  
in flames - come clarity








 

MOMENT

I will wait for this moment when our lips collide,
And almost stop the earth. You're in my arms tonight.

So I've come to complicate the dead. Are you with me? 
I've written out all my vows again.
we're almost home to see the silence break on new years eve.
We're only seventeen.

If love exists, I will fall.

aiden - moment 






WHITE FLAG WARRIOR

So study war no more this millennium
It's never again for me or anyone
So think harder when you refer to us
Rather make our children martyrs than murders

For one sacrifice,
they have schemes and ask me to follow their path to the afterlife
I've got an appetite
for nice things and the dreams that my enemies could be blasted by
Ooh metaphors
Views that are better for you can't survive or find your competitor
Rise together
Ooh Fight separate wars i pray I'm never forced to be a predator

 


<3


 

I MISS YOU

i dag er det 2 år og 8 måneder siden du gikk bort fra oss, kjell rune, og savnet av deg er like stort. det å ikke ha deg rundt oss lengre gjør så vondt. nå er det hulrom i hverdagene våre, de du en gang fylte ut. det renner en tåre ned ansiktet mitt nå, en tåre av savn. jeg savner deg sånn! det gjør vi alle. skulle ønske vi kunne få se deg vokse opp til verdens fineste gutt. vi elsker deg, kjell rune ♥ hvil videre i fred, hvor enn du nå er.
 






TODOR & PETRU

jeg elsker den videoen. serr. den er så facinerende og awesome.

jeg lager nå et utrolig kjapt innlegg, for jeg skal straks stikke til roseby for å møte ane og frederic. har ikke sett ane på drittlenge i og med at hun var på besøk hos frederic i drammen. nå er de begge her i molde. har ikke sett frederic på ca to år nå, så det skal bli koselig.

enjoy videoen og elsk den like mye som jeg gjør! og ikke minst, hjelp meg ut av facebook!

 


 

 

CAUSE YOU ARE MY ANGEL

 

 

Cause you are my angel you saved me from danger.
With you I'm no stranger I won't suffer any more
Cause you are my angel you saved me from danger.
With you I'm no stranger I won't suffer any more

Cause you are my angel I'm sure
I never ever felt like this before
Cause you are my angel I'm sure
I never ever felt like this before
Before .. I'm sure

Broken Door - Angel

 

det er den 25. juli 2008 og jeg, du og mamma sitter i bilen. jeg skal til venninna mi, sunniva, og tilbringe natten der, mens dere skal ned til bygdas småbåt havn. du er blid og energifull, som du alltid bruker å være, og sitter i bilen og synger til alan jackson sangene du digger så mye. dere setter meg av hos venninna mi sitt hus, og idet jeg skal ut av bilen sier du at du er glad i meg og vil gi meg en klem. du får selvsagt klemmen din.

jeg og sunniva sitter på pcen hennes og snakker med folk på msn osv. jeg har vært her i omtrent tre timer da jeg legger merke til nickene til folk fra bygda på msn. "stakkars gutt, tenk at dette skjer på den lille plassen her!" nyskjerrig som jeg er, spør jeg en av de om hva som har skjedd, men de vet ikke mer enn at det er en gutt i 6-8 årsalderen som har druknet nede ved småbåthavnen. det slår meg ikke med en gang, men etterhvert kommer jeg på hvor du befinner deg. akkurat på den plassen ulykka skjedde. jeg er ikke sikker, så jeg ringer mamma. hun forteller meg at hun er på rikshospitalet i trondheim. det var du som druknet. jeg er i fra meg, helt ute av kontroll. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. mamma forslår at jeg skal komme meg hjem, men jeg vil ikke. jeg vil være her, her det er trygt. her jeg er sammens med noen som kan hjelpe meg ut av forvirringa og redselen. det er blitt sent, og jeg klarer ikke å få sove. det er altfor mye som strømmer rundt om i hodet mitt til at jeg skal klare det. jeg er redd for deg.

det er den 27. juli og jeg og julie er på vei til trondheim for å besøke deg, mamma og pappaen din som er hos deg nå og passer på deg. sørger for at sykepleierene pleier deg godt. vi ankommer sykehuset og møter mamma og stefar gråtende på venterommet utenfor rommet ditt. vi får komme inn å se deg. tårene strømmer på når jeg ser deg ligge sovende i sykesenga med "våtdrakt" på og ledninger over hele deg. du ligger i kunstig koma og du har lavt blodtrykk i hjernen. her står vi alle fire og snakker med deg. klemmer deg. kysser deg. vi vet du hører oss, du vet vi er her og at du ikke er alene. på den tiden vi har vært hos deg idag så har blodtrykket ditt steget og senket seg farlig lavt utrolig mange ganger. legene har gitt deg medisiner som gjør at blodtrykket ditt holder seg oppe, men de virker ikke lenge og blodtrykket synker farlig ned igjen. og sånn holder de på. de gir ikke opp, det gjør ikke du heller.

det er den 28. juli og vi er på sykehuset atter en gang. der er tilstanden din den samme. ustabil. legene kommer til oss og gir oss signalet om at du når er stabil og at du kommer til å bli bra igjen. vi blir glade, men pappaen din ber oss om ikke å få for gode forhåpninger. tilstanden din har vært variert, på og av hele tiden. så han ber oss om å være forberedt på det verste, men også på det beste. ingen av oss vet hva som kommer til å skje. du ligger der bare, du sier ikke noe til oss. du informere oss ikke om hvordan du har det. du er hjelpesløs der du ligger. blodtrykket ditt synker svært lavt igjen, men legene kan ikke gi deg mere av medisinen de har gitt deg så langt. de kan bare gi deg så så mye. som erstatning gir de deg "brannslukkeren" som de kaller det. det er en medisin de ikke kan bruke så altfor mange ganger, men som holde blodtrykket i sjakk lengre. foreløbig funker brannslukkeren utmerket. du er stabil, og det har du vært i et par timer nå. vi føler dette går bedringens vei. men så snur det brått.

det er nå den 29. juli, og jeg, julie og resten av familien overnatter i noen hytter ikke så langt ifra deg. tantene og onklene dine, bestemødrene- og fedrene dine er her nå, her sammens med oss. vi har fått en telefon ifra mamma om å komme på sykehuset. vi er redde og bekymret. når vi ankommer sykehuset møter vi mamma og pappaen din nedsenket i tårer. sjokkbeskjeden treffer oss like hardt som et steinras treffer bakken. du er død. vi står ved din side, snakker til deg. igjen. denne gangen vet vi at du ikke hører oss på samme måte som du hørte oss snakke til deg tidligere. det er tårer som treffer gulvet. snart drukner sykehuset også. du ble erklært hjernedød, og det eneste de kunne gjøre var å koble deg av maskina som holdt deg i livet. den som pustet for deg, for du var ikke istand til å gjøre det på egen hånd.  du var en sterk gutt, kjell rune. du klarte å kjempe for livet i hele fire dager. du fikk ihvertfall en sjangse til å overleve.

du ble organdonor, men hjertet ditt fikk du beholde, for det er altfor bra til at noen bare kan få det sånn uten videre. ditt liv ga et nytt liv til tre barn. våres sorg og din bortgang gjorde så tre andre familier slapp å oppleve det samme som vi gjorde. vi bør også tenke på det at hadde du kjempet nok og overlevd, så hadde du fått en hjerneskade, og mest sannsynlig sottet i rullestol resten av livet. hvor alle drømmene dine hadde gått i vasken. så sånn sett har du det bedre der du er nå. men jeg vet, og ønsker, at du skulle ha vært hos oss, for du har det så mye bedre hos oss enn der du er nå. hvor enn det nå er.

en uke er gått, og etter besøket hos deg på sykehuset og minnestunden var ferdig, er det nå tid for begravelsen din. vi står på et rom og legger tinger nedi kista di. bilder, MANU-trøyer, bamser, biler og andre minner og ting du elsket. det er så utrolig trist å tenke på at dette er siste gang jeg får se deg. for alltid. du er så hvit, kald og så stille. noe som er skikkelig rart, for du var, og er, den mest høylytte, lekne og bråkete ungen jeg vet om. begravelsen din var fin. du fikk favorittsangen din, alan jackson - chattahoochee. du hørte alltid på den før du skulle legge deg om kvelden. nå, i begravelsen, fikk du også høre den, som den siste sangen før du ble lagt under jorda. der ligger du i fred. vi ser deg ifra kjøkkenvinduet og verandraen. lysene på gravstøtta di. pappaen din bestemte at der skulle du ligge og passe på oss, og vi på deg. gravstøtten din er hjerteformet med et bilde av deg på. pappaen og farfaren din lagde gravstøtten til deg, så den er spesiallaget til deg, lillevenn. du er verdens skjønneste onge, og vi savner deg så altfor mye. vi skulle så inderlig ønske du var her. det at du er borte for alltid er så uvirkelig. jeg klarer ikke å sette ord på hva du betyr for meg. jeg savner alt med deg, det gode og det mindre gode. men en ting er sikkert; du er her sammen med oss enda, i hjertene våre. der vil du alltid forbli. elsker deg, lillevenn.

men, jeg skjønner ikke hvorfor du druknet. de fant skoene og jakka di på brygga, som betyr at du tok de av deg? du var jo livredd for vann og hatet å dusje/bade, så hvorfor tok du av deg skoa og jakka og hoppa uti? det er fortsatt et spørsmål, en gåte vi aldri får vite svaret på. på en måte så sa du hade til oss. for da dere satt meg av med venninna mi, så da du jo hade og at du var glad i meg, noe du aldri brukte å gjøre ellers. det var som om du forutså ulykka, på en måte.

 

 

Så stille du ble vennen, når maskinen ble skrudd av,
jeg hørte ikke lenger pipene, jeg hørte ingenting.
Så kald du ble vennen, skulle tro det var vinter,
men jeg kunne ikke forstå, solen skinte utenfor vinduet.
Jeg tok deg inntil meg, bare for å varme deg vennen,
du ble ikke varm, leppene dine var blitt blå.
Jeg tok hånden min på brystet ditt vennen,
men jeg kunne ikke kjenne hjertet ditt slå.
De sa jeg kunne ta på deg klær nå vennen,
Jeg hørte deg ikke puste, hvor var du?
Da tok de deg fra meg vennen, sa: ta farvel,
jeg ville ikke. Jeg ville aldri gi deg fra meg.
Du sov i armene mine så fredfullt vennen,
du sov, men drømte ikke, du var i himmelen.

En gang vil vi sees lille venn, en gang..

 


# DAY 4

Day 4 - Noe du savner.

jeg savner mye, egentlig. men det jeg savner mest er lillebror. jeg skulle så inderlig ønske han va hos oss enda. alt hadde vært så mye bedre da. kjetil andre hadde kanskje ikke blitt født da, men kjell rune hadde fortsatt vært hos oss.

jeg savner da vi dro på ferie til hardanger, alle gangene du grein da du skulle dusje fordi du hatet vann. alle gangene du kom å spurte om jeg ville bli med å sparke fotball på stua, hvor jeg skulle stå i mål. alle gangene du hadde fått penger hvor du kjøpte deg lekebiler, og viste de stolt til meg. alle de gangene du skulle sove og klarte det ikke uten å høre på alan jackson. alle gangene du ble sint hver gang faren din slo av disney channel/playhouse disney for å se tv. alle gangene du var den mest kosete gutten i verden. alle gangene du hoppet trampoline og du ble lei deg da vi hoppet litt for høyt så du spratt for høyt. alle gangene du kom springene utslitt inn døra etter å ha spilt fotball med nabogutten. alle gangene du ble umulig å la deg ned på gulvet å ropte å grein midt på kjøpesentrene fordi du ikke fikk viljen din. alle gangene du skulle være umulig når du skulle legge deg når jeg satt barnevakt for deg, og du hadde det morsomt med å komme på stua å springe rundt hele huset med meg i hælene dine. den gangen du tok kameraet til mamma med deg når du skulle sove og tok bilder av veggen, plakatene dine og deg selv. nærbilder av nesen din og sånt. alle gangene du feira bursdagene dine og du grisa kake over hele deg. alle gangene vi kjørte bil/var ute og du ramsa opp bilmerkene på alle bilene som passerte. alle gangene du fortalte om dine fremtidige drømmer, som at du skulle bli fotballstjerne å spille for manchester united, kjøre lastebilen MAN/scania som pappaen din, og at du skulle bli den kuleste i verden. alle gangene pappaen din sa et draktnummer fra MANU og du ramsa opp alle spillerene og fikk rett hver gang. alle gangene du vekte meg om morgene når det var helg for å spør om å få leke med modellbilene mine. da du kom inn på rommet mitt når jeg hørte musikk for å synge og danse. og ikke minst den dagen du kom inn på rommet mitt og jeg satt på pcen min, og du ville jeg skulle ta på camen, hvor vi tok nøyaktiv 100 bilder av oss, og vi koste oss. det var den dagen ulykka skjedde, det savner jeg ikke, men savner den morgenen, som var den siste tiden jeg hadde med deg.

du var en go'gutt, og det, det savner jeg mest av alt i hele verden.




CARAPHERNELIA

sanger jeg er hekta på for tiden. tenkte jeg skulle dele de med dere, fordi jeg egentlig kan være ganske så snill. det er mange av de jeg har hørt på i et år og lengre, men noen er de jeg hører på mest nå for tiden, de som ligger på topp på starred lista mi på spotify. enjoy!

TEARS RUN DOWN MY FACE

the red jumpsuit apparatus - your guardian angel


When I see your smile
Tears run down my face
I can't replace
And now that I'm strong
I have figured out
How this world turns cold
and it breaks through my soul
And I know I'll find
deep inside me
I can be the one

I will never let you fall
I'll stand up with you forever
I'll be there for you through it all
Even if saving you sends me to heaven







det er 2 år siden du forlot oss, og jeg tenker stadig på deg kjære lillebror. 2 hele år har gått fort, for jeg kan huske ulykken, sykehusoppholdet, minnestunden og begravelsen som om det var i går. det er utrolig tungt for oss alle at du er borte, for alltid. selvom du ikke er hos oss, så er du hos oss i hjertene våre. du blir aldri glemt, kjell rune. vi alle savner deg utrolig mye. du hadde hatt det så mye bedre hos oss enn der du er nå. skulle så inderlig ønske du var her, da hadde alt vært så mye enklere.
du er dypt savnet, kjell rune. elsker deg over alt på jord <3

A CHOISE TO CARE A WISH TO TOUCH


siden sist jeg blogger har det ikke så mye skjedd. ikke annet enn drikking, henge i byen med venner og sitte hjemme og ikke gjøre en dritt. yeah, kjedlig til ferie å være. jeg kom inn på medier & kommunikasjon på molde vgs, som jeg ønsket. skal bli brææ. synd jeg begynner førsteåret når jeg kunne gått andreåret om jeg var smart nok til å velge rett linje i tiende, så jeg får nøye meg med vennene mine i friminuttene og ikke i timene. nå skal jeg spise middag (å ja, jeg spiser mer enn før. jeg fortjener en applaus!) før bussen til byen går, hvor jeg skal møte noen venner for så å overnatte med bjæff'en min (et bedre å særere ord for bff). her har dere noen av sangene jeg hører mest på for tiden, i og med at dette innlegget suger:


futures - the boy who cried wolf


jedi mind tricks - blood in blood out


adept - shark shark shark!


the salads - get loose


asteria - the taste the touch





EVEN IF SAVING YOU SENDS ME TO HEAVEN

the red jumpsuit apparatus - your guardian angel

I will never let you fall.
I'll stand up with you forever.
I'll be there for you through it all.
Even if saving you sends me to heaven.

 

kjell rune fyller 8 år idag, og det er så trist å vite at det er den andre bursdagen hans som vi ikke får feiret sammens med han. jeg savner deg sånn, kjell rune. jeg og familien kommer på graven din senere for å gi deg blomster, for det er ikke så mye annet vi kan gi deg i bursdaggave. det stikker i magen hver gang jeg tenker på deg. jeg elsker deg så inderlig høyt, kjell rune. hvil vidre i fred <3


denne helga har gått til:
drikking,
overnatting hos en kompis,
jobb,
filma storebror springe naken gjennom storgata i molde (russeknute). det var sææært, haha.
og ellers ikke noe stort. morsom helg fordiom da.

bæsj.

Les mer i arkivet » August 2015 » Mars 2015 » Mars 2014

● Legg meg til som venn

jeg heter char, er random og blogger sjeldent. and when I first do, er det bare et sammendrag fra ting som har skjedd siden sist jeg blogget. so basically, en gang i året.


hits